Presse etikk

I dette innlegget skal jeg fortelle om de jeg mener er de tre viktigste punktene fra vær varsom-plakaten. Vær varsom-plakaten er en liste over etiske normer som pressen må forholde seg til, dette gjelder trykt presse som avis, radio, TV og nettpublikasjoner.

Første regelen jeg har valgt er regel:

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

Denne regelen er viktig på grunn av at pressen skal informere oss andre i samfunnet om hva som skjer. Pressen beskrives som samfunnets vaktbikkjer, og det er deres jobb å gi oss vanlige borgere informasjon om hva de menneskene med mest makt i landet vårt holder på med. Dette er også grunnen for at pressen kalles den fjerde statsmakt. Et eksempel på dette er da stortingsrepresentant Bård Hoksrud ble tatt for å kjøpe seksuelle tjenester i Riga. Men det er også spørsmål om dette er etisk riktig av VG som fant ut dette etter at de hadde filmet Hoksrud med skjult kamera.

Den andre regelen jeg valgte er:

3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

Dette punktet er viktig fordi man skal respektere at folk i sorg og sjokk kan ytre følelser som man ellers ikke ville gjort. Det er viktig å ta hensyn til dette fordi dette kan gå utover personen som ytrer disse tingene ved senere anledninger. Journalistene må vise hensyn og bruke folkeskikk, ikke utnytte andres følelser. Her vil jeg gi et eksempel etter 22. Juli. Ungdommer som hadde vært på Utøya og opplevd den forferdelige hendelsen som hendte var på det tidspunktet, og mange kanskje fortsatt, i sjokk og i ekstrem stor sorg. Er det ikke feil av journalistene og da intervjue disse unge menneskene, selv om mange av de kanskje sa at det er greit at de skulle bli intervjues? Jeg mener de personene som hadde opplevd dette burde blitt skånet fra pressen, og ikke fått journalister rundt seg like etter de hadde kommet seg vekk fra denne grusomme hendelsen. Personlig synes jeg dette var ganske respektløst ovenfor dem det hadde rammet og at pressen skulle vært mer forsiktig.

Siste og tredje normen jeg har valgt er:

4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.

Denne normen mener jeg er viktig av den enkle grunn at barn har hele livet foran seg og hvis pressen skriver noe om et barn som ikke har hatt det lett, kan det i verste fall ødelegge barnet og barnets fremtid. Alle barn har det ikke like lett og det blir håpløst om pressen skal blande seg inn i et barns problem, uansett hva saken er og hvor alvorlig den er. Et eksempel er om en mamma og pappa har gjort noe fryktelig galt og dette barnet må av den grunn på et barnehjem eller lignende, er det ikke bra om pressen oppsøker dette barnet og ødelegger dette barnet mer enn hva det allerede er. Man kan tanke seg hvordan man selv ville ha hatt det i den samme situasjonen hvis man hadde vært et barn.

Som en liten avslutning kan man si at det viktigste pressen gjør er og informere oss andre borgere om hva som skjer rundt omkring, men pressen må også være uhyre forsiktig i mange tilfeller om hva de skriver om og de må bruke god gammeldags sunn fornuft og ha folkeskikk.